Forelsket som liten..

Da jeg var en unge, ble jeg forelsket da jeg var 11 år. Vi hadde kodenavn for de vi var forelsket i, og hans kodenavn var "Rille". Rille var den kuleste gutten i klassen, synes jeg. Husker vi hadde overnatting på skolen, og alle sov i klasserommet, da spilte han musikk. Han spilte sangen: "Im the one who wants to be with you" med Mr Big. Det la jeg merke til. Jeg var den "kristne" i klassen. En gang snakket han til meg og spurte om jeg var kristen, så bannet han og sa "faen", smilte verdens mest rampete og tiltrekkende smil. Jeg ble selvsagt bergtatt og likte at han bannet fordi jeg var kristen.

Senere ble vi plassert på samme gruppe i kristendomsklassen. Vi var 11 år og skulle tegne fra bibelen. Vår gruppe skulle tegne Adam og Eva i Edens hage. Rille var for opptatt med å tulle med den andre jenta, og ingen av dem fikk med seg hva vi skulle gjøre. Jeg var den eneste "seriøse" på gruppa. Jeg hadde på ingen måte tenkt å tegne noen mennesker i Edens hage som ikke var sømmelige, og ikke framfor en gutt jeg likte, så jeg bestemte meg for å skrive historien i stedet. Etter en liten stund, var Rille og den andre jenta leie av å tulle, så de begynte å lure på hva vi egentlig skulle gjøre, og spurte meg. Så la de merke til at jeg hadde begynt å skrive, og Rille ville skrive av det jeg hadde skrevet. Men jeg var opptatt av å skrive, og hadde ikke tenkt å la han ta boken min. Så vi holdt i hver vår ende av boka, så boka revnet på midten. Det ble stille i klasserommet og alle elevenes øyne ble vendt mot oss. Læreren kom til oss, og spurte oss hva som hadde hendt. Jeg sa ingenting. Til slutt tok hun boka mi, og teipet den. Den andre jenta tegna Adam og Eva med busker, som skjulte visse deler og ting var greit. Læreren plasserte dessverre ikke meg i samme gruppe som Rille igjen, noe jeg synes var veldig skuffende.

En gang jeg satt med venninne mine i lunsjen, satt jeg på gulvet med hodet mot gulvet. Jeg skulle bare sitte sånn en liten stund og var 11 år. Så kom Rille og kjæresten hans til gruppa vår. Jeg trodde han kom til å gå videre raskt, og siden jeg var en flau jente, bestemte jeg meg for å sitte sånn til han hadde gått. Men så begynte han å spørre. "Hvorfor sitter "Tinder-Turi" sånn" eller noe sånt, sa han. Jeg ble ennå flauere, men hadde bestemt meg for ikke å reise meg opp, før etter han hadde gått. Vennene mine kunne ikke helt forklare det. Jeg ventet i min flauhet og stillhet. Til slutt gikk han, og jeg satte meg opp igjen.

Alle vennene mine visste at jeg likte Rille. Da vi var 12 år, spilte vi en ettermiddag basketball på skolen. Så kom Rille og kompiser forbi og ville spille med oss. Jeg hadde øvd meg masse på å drible hjemme. Det var basketballen til søstra mi. Så fort jeg fikk ballen, driblet jeg og skyndte meg forbi Rille og forsøkte å skyte mot kurven. Tror jeg må ha bommet. Jeg var den dårligste i klassen i sport, sånn generelt, og Rille ble positivt imponert over meg, tror jeg, på grunn av farten og overraskelsesmomentet, til tross for at jeg bommet.

Da jeg var 14 og skulle konfirmeres, var han en gang i samme gruppe som meg i konfirmasjonsgruppa. Vi var i kirka, og skulle ta nattverd. Da spurte han: "Tinder-Turi kan jeg få vinen din? Du er jo kristen og drikker ikke" sa han. Han hadde også undervisning i klassen vår en gang, og han hadde han flyttet pulten min, og da timen deres var over og friminuttet hadde startet, ville jeg flytte den tilbake. Da tok han tak i pulten min, og vi dro i hver vår ende. Blikkene våre møttes, og jeg ble flau. Jeg slapp fort, og tenkte det var bedre at vi ikke ødela pulten også. 

En av venninnene mine ville "hjelpe" meg litt. Hun skrev at "Tinder-Turi spør deg" på bokpapiret hans, i fritimen da vi var alene. Jeg skyndte meg å rive det ut, og brydde meg ikke om hva han ville tenke om at noen hadde revet ut bokpapir fra siden av boken hans. Så skrev de i kjelleren på skolen, stort på veggen, en gang jeg ikke var med: "Tinder-Turi og Rille er lik sant". Da jeg fikk vite det, ble jeg veldig, veldig flau. Etter det var det en jente på skolen som spurte meg om jeg var interessert i Rille. Akkurat da ropte kor-læreren opp navnet mitt og det var min tur å bekrefte min tilstedeværelse. Jeg sa "ja". Men ble så flau, at jeg snudde meg mot jenta og sa: "Nei, det er jeg ikke", selv om det var en løgn.

Så skulle jeg møte venninnen min en dag etter skoledagen var over. Jeg gikk oppover trappen og sa over gelenderet til venninnen min, som gikk nedover trappen: "Da ses vi på biblioteket etter skolen, da". Hun bekreftet og jeg snudde blikket mitt og så opp, og så rett i øynene på Rille. På den tiden var jeg alt for flau til å snakke med de guttene jeg var forelsket i, og hjertet mitt hoppet over et slag, da jeg møtte blikket hans. Jeg elsket øynene hans, og hadde tegnet en tegning av "blikket" hans, (avtegnet fra bildene av alle på skolen), og beundret det veldig. Jeg var alt for flau til å snakke med gutter på den tiden. Jeg turte ikke snakke med selv den kjekkeste gutten jeg visste om, dessverre, selv om jeg var forelsket i han. Skulle ønske jeg hadde vært modigere og snakket mer med han. Men er man en umoden og flau 14-åring som fortsatt er redd for guttelus, selv om man nå er forelsket, så er det ikke så mye man kan gjøre med det.

En gang tidligere, da jeg og vennene mine hang på biblioteket, hadde jeg kjøpt en pakke med godteri, "heksehyl". Han og en kompis kom bort til oss, og jeg tilbød til han og han fikk et godteri av meg. Det var et veldig stort øyeblikk for meg, og jeg sparte resten av heksehyl-pakken og spiste den aldri opp. Den lå i et treskrin på rommet mitt. Da mamma og pappa flyttet, tok jeg alle tingene fra barndommen og la det i boden i kjelleren min. Resten av heksehylene ligger der ennå, og jeg kommer nok ikke til å kaste dem, noen gang, tror jeg.